Il Grande Blek (Præriebladet) en norsk skandale?

Italiensk forside til en farget utgave som kom  rundt 2000.

I Norge utkom Prœriebladet fra høsten 1957, på Serieforlaget i Stavanger. De norske utgivelsene fulgte de italienske. Det vil si: Det er en viktig hake ved den norske utgivelseshistorien. Den er så viktig at det er nærliggende å snakke om en skandale.

Disse to sidene er hentet fra danske "Prœrie Serier" nr 33/1957 sidene 27 og 29. Disse sidene ble helt utelatt i den norske utgivelsen nr 20/1958 til fordel for redaksjonelt stoff.

De første seks numrene av Præriebladet var, som de italienske originalbladene, på 36 sider, hvorav selve tegneseriehistorien utgjorde 32 sider. Fra nr 7/1957 var Prœriebladet fortsatt på 36 sider. Men nå var det lagt inn seks redaksjonelle sider.

De bakre omslagssider av prœriebladet nr 33/1962 som presenterer fotballspilleren Danny Blanchflower.

Tegneseriehistorien med Davy Crockett var redusert til 26 sider. Det som var skjedd, var at Serieforlaget simpelthen redigerte bort seks sider! I hvert eneste nummer! Det redaksjonelle stoffet var slett ikke dumt: Gåter, spill, litt folkeopplysning for interesserte gutter om vitenskap og teknikk, bilder av western-filmstjerner og idrettsstjerner. For min egen del kan jeg bare bekjenne at det var Præriebladet som i sin tid penset meg innpå mitt engelske favorittlag i fotball Tottenham Hotspur, med bilder (og opplysende tekst på baksiden) av Jimmy Greaves, Danny Blanchflower og John White. Men dette stoffet gikk utover det egentlige innholdet i bladet, serien om Davy Crockett. Et alternativ hadde vært å la vire å følge originalbladenes inndeling og kjøre et norsk blad med færre tegneseriesider, men uten å kutte noe. Når det alternativet ikke ble valgt, antar jeg det var økonomiske grunner til det.

Fra nr 22/1962 ble det enda verre. Da forsvant mesteparten av det redaksjonelle stoffet, og det samlede sidetallet gikk ned fra 36 til 28. det betydde at det i en Lang periode var 24 sider tegneserier i hvert num¬mer. Eller for å si det på en annen måte: At åtte sider i hvert nummer av Præriebladet var fjernet! Det er en fjerdedel av innholdet!

Skal man vurdere hvordan Serieforlaget forkortet, er det i noen tilfeller ganske nennsomt utført. Det er mange digresjoner, humoristiske opptrinn med Occultis og den slags, som aldri er utgitt på norsk. Andre ganger er det klønete og dumt og går utover handlingen.

Først i nr 4/1965 gikk Præriebladet tilbake til 36 sider, med komplette 32 sider tegneserier om Davy Crockett. Jeg husker jeg den gangen reagerte på prisforhøyelsen fra 40 til 50 øre. I ettertid kan man kanskje si at det var verdt det. Selv om kvaliteten da definitivt var på vei ned og gjentagelsene i histori¬ene ble noe vel påtrengende. Det vi må konstatere, er at præriebladet i sin glanstid ble utgitt i sterkt forkortet form på norsk.

I Vill Vest var det tilsvarende kutt. I Danmark og Sverige utga de komplette versjoner. Skal man lese de klassiske historien, og man ikke er videre stiv i italiensk, har man inntil nå måttet konsultere det danske Prærieserier og det svenske Prærieserier.