fredag 19. april 2013

tirsdag 9. april 2013

Donald Duck Pocket nr. 400

En "myk" bok under juletreet

Julen 1968 var jeg ikke store karn, men jeg hadde gått noen år på skole så lese kunne jeg. Familien hadde forlengst funnet ut at jeg var det man kaller lesehest, og dermed ble det bøker til jul. Den gang var tegneserier mest i blader, og et og annet hefte, men de kom skjeldent min vei.

Bøker var enstydig med guttebøker i stive permer, pocket var egentlig ikke oppfunnet for barn ennå. Titler som Bobseybarna, 5 på eventyr og Hardy guttene var vanlige på denne tiden.

Å klemme litt ekstra på pakkene når de ble levert fra tanter og andre familiemedlemmer var ikke lov, men ble gjort uansett. Selvsagt merket jeg fort at det var bøker i pakkene, julen var reddet, titlene måtte jeg vente med å få greie på.

Så til saken; en pakke minnet mistenkelig på en bok, men den var litt i mykeste laget, og ble lagt bort som "tvilsom", hva kunne det være. Som sagt pcketbøker hadde jeg hørt om, men det var Morgan Kane, noe jeg kun hadde tyvlånt og lest, men ikke ventet å få til jul.

Donald i tykke bøker

Selvsagt var det en kjent og kjær figur i boken som pakken inneholdt. Donald Duck var jo alle barns favoritt. Men noe slikt hadde jeg ikke sett før, og boken ble lest fortere enn noe annet, og flere ganger, selvsagt.

Det gikk ikke lang tid før jeg sporet opp den første boken i serien. Som vi nå vet, den røde til venstre var nr. 2 i serien. En kompis hadde kjøpt den første Donald Pocket, som vi ser til høyre.

Dessverre var det ikke mulig å finne disse i noen butikk, så det ble noe ikke kjøp før neste opplag. 




Bøkene ble fort et populært samleobjekt, og jeg passet på å få tak i de som kom ut med det samme. Bok nr. 4 likte jeg ekstra godt, kanskje særlig fordi den ble lånt bort, og ikke funnet igjen før etter flere år.

Donald fra Italia

Årene går, samlingen med Donald Pocket vokser. Noen må kjøpes inn og erstattes senere da de er lånt bort, eller lest i filler. Etter noen år blir Carl Barks en favoritt hos undertegnede, som oss de fleste andre som liker Donald Duck. Selv om disse bøkene hadde minst en historie laget av Carl Barks ble det senere lart at dette var noe annet enn både "Klassikere etter ønske fra leserne" og vanlig Donald. Figurene så litt snåle ut, vide bukser og fyldige "menn", litt som på gamle bilder av sjømenn ute i verden og i gamle filmer. 

Alt dette virker ikke særlig rart når man vet at serien blir laget i Italia, noe jeg fikk vite litt senere.

Å prøve å ramse opp historiene som var, om så bare i de første utgavene, er ikke lett. allikevel er det øyeblikk som huskes bedre enn andre. Gulleterne, Den flygende Skotte og Donald som lærer er bare noen. Til en slik serie bøker trenges det mange tegnere og forfattere, en av dem er:

Romano Scarpa

Romano Scarpa har på mange måter satt Italia på Disney-kartet fordi han klarte å omfavne to Disney-tradisjoner – den amerikanske og den italienske – for deretter å skape en helt egen stil. Scarpa døde i 2005, 77 år gammel, og har til sammen publisert 457 Disney-historier i løpet av femti år. I denne boken får du blant annet lese Mikke Mus og Spøkelseskladdens skjulte plan, som er den første italienske Disney-historien som ble publisert i USA, et bevis på at Scarpas strek og fortellerteknikk har høstet stor anerkjennelse.

Bok nummer 400 

Jeg tror ikke jeg tenkte så langt den gang i 1968, men i dagens utgave av Donald Pocke får vi beskjed om å se etter bok nr. 400 i butikkene snart. Nærmere 6. mai. Bøkene har forandret seg lite, det er fremdeles historier med fart og morro. Nå er det farger gjennom hele boken (til å begynne med var det 2 farger og 2 s/hv). Om bøkene i dag er dyrere for unger å kjøpe enn de var i 1968, da de kostet kr 4,75, vet jeg ikke. Men jeg vet at bøkene har gledet flere generasjoner av Donald-elskere gjennom snart 400 bind og mere enn 45 år. At samme serie holder ut så lenge, det er en sensasjon.

At denne typen Donald er populær forstår vi når vi vet at det er kommet utallige lignende serier i butikkene i Norge gjennom årene, deriblant mange veldig tykke utgaver. Produksjonen må ha vært enorm.

Takk for følget!!

IpComics

mandag 8. april 2013

Jukan - også et "sjekkhefte" i Norge

Jukan - junglelens sønn

Norske Jukan.
 I 1954 startet en serie sjekkhefer med navnet Jukan - junglens sønn.
Jeg har ikke mye info om serien, men det er tydligvis en Tarzan "klone" som er blitt laget og produsert for det italienske marked.

På samme vis som Blek og Vill Vest kom denne til Norge som en kopi av den italienske. Jukan var den andre serien, etter Vill Vest, som kom til  Norge
Akim - den itlaienske originalen.

Bok blir til serie

At serier blir døpt om i landene de kommer til er noe som var vanlig i gamle dager, men navnet Jukan har en litt spesiell bakgrunn. Halvorsen & Larsen, som gav ut serien, hadde tidligere gitt ut en serie med guttebøker, som også var en etterligning av Tarzan. Siden alt av Tarzan var populært i Norge (verden?), gikk denne serien svært godt. Da tegneserien Akim - il figlio della jungla  kom ut i Italia så de muligheten til å ha flere ben å stå på, nå kunne de gi ut Jukan som tegneserie også.

Populære serier

Sjekkhefter var nok populære i Norge på 50 og 60 tallet, kanskje særlig for prisen. Serien gikk fra 1954  til 1968, bare slått av Vill Vest og Præriebladet. Det er ikke få loft (gutterom) i landet som ikke har hatt en eske med en eller flere sjekkhefteserier stående. 

Fra smått til litt større

På samme måte som seriene fra EsseGesse og Bonelli (Tex), gikk også Akim over til større format etter noen år. På 70-tallet ble det forsøkt blåst liv i serien med en utgivelse i større format. Denne ble avsluttet etter 13 utgaver.
Akim, nå større format
Jeg har dessverre ikke vært i stand til å skaffe eksempler på innholdet, og er takknemlig om noen kan skaffe det!

tirsdag 2. april 2013

Rip Kirby vol.6, now on Amazon

At last, the 6th vol. is up on Amazon.

The book

In this sixth volume, Rip Kirby enters the Swinging Sixties and artist John Prentice has made the strip completely his own. He would soon receive the National Cartoonist Society award for "Best Story Strip Cartoonist" in 1966 and 1967. Fred Dickenson, who had been writing the strip with series originator Alex Raymond, keeps the continuity going for Prentice's exquisite art. The strips are reproduced from the original King Features Syndicate proofs, insuring that every daily will look even better than when they were first published in newspapers over fifty years ago. Contains more than 800 comics from June 8, 1959 to February 10, 1962. 

I think this period, and a few years later, had the best Rip Kirby stories of all time. Let us have a look on what is in the book. I use here the titles I have in my index, and I think they will be using other titles.

The stories

047 - Matches In The Telescope June 8 1959 - October 3 1959
Nice art.

048 - Ghost Town Showdown October 5 1959 - December 5 1959
049 - Doom On The High Seas December 7 1959 - April 9 1960
050 - Fortunes Folly April 11 1960 - August 13 1960
051 - Treasure Haven August 15 1960 - November 19 1960
052 - Honors Choice November 21 1960 - April 8 1961
053 - The Town That Time Forgot April 10 1961 - September 16 1961
The Town forgotten by Time - one of the funnier stories from this period of Prentice.

054 - Too Much Amour September 18 1961 - February 10 1962

IDW continues then

Since we first learned that IDW continued publishing of these Rip Kirby books after Alex Raymond's run we have only one, vol.5. Since the advertising of these have come very early in the past, and the Raymond run came with smaller intervals, I was wondering if they planned to continue.

I am happy to learn they do, even if this book is not due until September 2013, we now know they plan to do it! 

TEMPO, en vinner på 60/70-tallet - hva med i dag?

Om Tempo

Tegneseriebladet tempo startet friskt i 1966, med 13 utgaver for resten av året, og best av alt med en utgave i uken. Bladets innhold besto av europeiske serien av typen vi i dag kaller "albumserier". Disse har gjerne en lengde på 48 sider, og blir laget i Fankrike/Belgia (typisk, selv om det varier). Historiene ble delt opp slik at leserne hver uke kunne få en del av den komplette historien. Dette gjaldt de lange serien, det fantes kortere historie som kom komplett. Slik fortasse det til 1979, da gikk bladet over til historier i full lengde.

Seriene

Det første året preges av blader med mange korte serier, men allikevel fikk vi allerede fra starten grei beskjed om hva vi kunne forvente, fart og spenning, derav navnet "Tempo"! Æren av å åpne showet gikk til Mark Breton, en ung mann fra raserbilmiljø i Frankrike, og neste fatsfylte serie ble Dan Cooper, flyger i kanadisk flyvåpen. Disse skulle prege bladet i hele dets historie.

Etter hvert dukket flere serier opp:

Mark Breton
Dan Cooper
Line
Familien Franval
Bernard Prince
Allan Falk
I tillegg kome det flere mere eller mindre vellykkede serier i bladet. Blant de som virkelig var leseværdig har vi Dr. Silver, Kim West, Jaktfalkene, Tintin, Lucky Luke og selvsagt Asterix.

I Norge har det vært laget endel mer eller mindre gode sider med oversikt over historiene i Tempo. Allikevel vil jeg anbefale den danske ComicWiki, der finner man det meste. Selv om små justeringer i forhold til den norske utgaven fant sted er dette veldig nyttig for å "forske på" Tempo du finner infoen her: Seriene i Tempo

Tempo i dag

Hvorfor gikk bladet Tempo inn etter kun 13 år? Følte forlaget at tiden gått fra slike fortsettelsesblad? Antagelig, for etter Tempo overtok SuperTempo. Dette var et blad som inneholdt avsluttede serier med ca. 44 sider. i dag finnes det flere som ønsker seg serier fra Tempo, eller selve bladet, tilbake i kioskene. Men hvor reelt er et slik ønske? Og hva er det vi vil ha?

Det er ikke tvil om at det fremdeles lages gode serier etter samme mal som de som gikk i Tempo, og noen fortsatte lenge og går ennå. Mark Breton, Dan Cooper og Allan Falk har lang fartstid i Europa, men veldig få utgivelser i Norge utenfor Tempo. Asterix, Tintin og Blueberry har blitt utgitt gang etter gang her i landet. Bernard Prince har gått i Fantomet.

Hva er det da vi savner fra Tempo, hva kan vi forvente selges og hvordan?

Supertempo er et format som
viste seg å ikke selge
godt nok.
Å tro at et blad slik Tempo var kan selges i dag er tull. Albumer selger Ok når det er kjente serier, men det har vist seg å selge mindre ved nye serier. Forlagene i Norge har uansett satset svært lite på slikt i noen år nå.

Billige utgivelser slik som Supertempo vil falle mellom "to stoler", skal man først betale det som forlaget må ha vil kundene heller ha skikkelige album. Dette ble forsøkt i Danmark, men serien gikk inn etter kort tid.

Noe som har vist seg å holde seg levende i markedet i de senere år er bøker med flere historier. Disse selges nesten utelukket som abonnement, og kan derfor trykkes opp på en kontrolert måte. Asterix, Tintin, Blueberry og Lucky Luke har allerede kommet i slike bøker.

La oss se litt på det siste alternativet, bøker. Dersom vi tenker oss en samlebok med 3 eller 4 historier, hva skal disse inneholde?

Hele Tempo-utgivelsen fra A til Å?

Altså alt innhold i alle utgivelsene av det opprinnelige Tempo-bladet, akkurat slik det framstod i heftene den gang. Kan det være noe å spandere en bokserie på? Personlig mener jeg nei. Jeg har ingen tro på, eller ønsker å eie slike bøker.

En serie i hver bok?

Bøker utgitt med Tempo-logoen kan selvsagt kun ha en serie. Altså en bok med Mark Breton, og videre Dan Cooper, Allan Falk osv. Men hvordan skal dette gjøres? Skulle det isåfall kun brukes episoder som var i bladet, eller skal logoen "Tempo" brukes som en fellesbetegnelse for å gi ut seriene fra starten, kronologisk uten tanke for om de har vært i Tempo eller ikke. Jeg ville ikke hatt noe imot en slik serie, men den kunne fort bli voldsom, Allan Falk har alene over 70 episoder å velge mellom. Men disse bøkene måtte selvsagt "sile ut" serier som allerede har blitt utgitt i Norge, Asterix, Blueberry, Lucky Luke og Tintin.

En serie antologier

Dette er den versjonen jeg tror ville blitt den mest interessante. En serie bøker med forskjellige historier i kronologisk rekkefølge, basert på når de var først utgitt i Tempo. Det må være mulig å endre litt dersom Tempo har stokket om på kronologien. Noen serier, som f.eks. Dan Cooper, startet ikke med begynnelsen i Tempo. I slike tilfeller må man kunne vurdere om det skulle endres. I utgangspunktet tror jeg det holder med episodene allerede utgitt i bladet. Også her ville det være nødvendig å sile ut serier som har gått allerde, se over.

Første bok ville kanskje sett slik ut:

Mark Breton - episode 1
Dan Cooper - episode 1 (eller den første i Tempo)
Line - episode 1 fra kronologien.
Wapi - fra Tempo
Howard Flynn - starte med 1
Det kunne også være færre komplette historier og fylle på med noen korte serier.

Utforming av bøkene 

Som vi ser er dette bare noen av seriene som startet i de første utgavene. Det ville bli ganske mange bøker selv om de allerede brukte seriene ble silet vekk.

Det jeg kunne tenke meg er bøker i solid innbinding, slik som Blueberry og Lucky Luke, såpsass mange sider at det ble minst 4 episoder i hver bok. Nye filmer og teksting må til, kanskje noe finpuss på oversettelsene. Det må også gjøres noen undersøkelser rundt omkring for å finne ut om seriene var komplette i Tempo. Jeg vet at Mark Breton og Rødskjegg hadde noen glipp.

Uansett hva et forlag måtte velge av disse forslagene, eller egne modeller, må dette gjøres skikkelig, da selger man bøker.

Vi får se!!

mandag 1. april 2013

IpComics.net - Fantomet-index

Ipcomics.net er mitt eget nettsted med diverse opplysninger om serier. Det meste i form av søkbare indekser. På grunn av tiden det har tatt å utvikle dette har det blitt mest satset på Fantomet.

I denne gjennomgangen vil jeg konsentere meg om den serien

Første side i indekset er en søkemotor, som du ser er det flere valg. Norsk/engelsk tittel, forfatter og/eller tegner, og utgivelse.

IpComics åpningsmeny, her kan du velge litt av hvert.
 Som vi ser er den øverste raden med tre bilder for de vanligste bladene. Frew-The Phantom (Australia), Norks Krønike (nå gullalder) og Fantomet.

Under kan vi velge mellom søndagsider og dagstriper, og historie produsert for Fantomen - Sverige.
Alt dette nyeste tittel og/eller bladnummer tilgjengelig. Dette er hurtigvalg som sender oss til de respektive sider. Prøv selv på; http://www.ipcomics.net/phantom.htm

Velger vi bladet øverst til venstre havner vi her!
Nå er vi inne på siden for Frew. Til høyre finner vi skrollbar oversikt over alle 1650++ utgivelsene, med bilde av forsiden og innholdsfortegnelse. Et lite bilde av forsiden til bladet der denne historien først var utgitt i norsk Fantomet (kun svenske historier) finner vi også. Der finner vi nærmere beskrivelse av den historien. Er det en historie fra USA-aviser linkes vi direkte til siden for striper/søndager.
Link til Frew, siste utgave; http://www.ipcomics.net/phantom/index.htm?issue=1659

Norsk Fantomet
Velger vi å åpne bladet øverst til høyre (eller jump fra Frew, eller ...) får vi opp siste (eller det nummeret  vi ønsker) av Fantomet. Dette er temmelig likt Frew, men siden Fantomet ikke kjører fortløpende nummerserier finner vi oversikt over år øverst. Her kan vi klikke oss videre til info om historiene, eller andre steder historien er utgitt.

Oversikt over dag og søndagsutgivelser i avisene (USA).
Har vi klikket på linken for en avishistorie (forrige skjermbilde), på en av stedene det er mulig, kommer vi til siden for striper/søndager. Denne er i to avdelinger, og vi velger dette øverts til høyre. Nummer på historien finner du i listen til høyre.
Infoside om svenskproduserte historier.
Har du (i skjermbilde for Fantomet) valgt å se nærmere på historien her havner du på denne siden. Her finner du nummer på historien, bilde av første (tittelside) og tittel på norsk, svensk og engelsk (siste er korrekt bare dersom historien er utgitt av Frew, ellers er det arbeidstittel).

Felles for alle disse sidene er at det er bilder for alt, bladforsider, to striper/en søndag av avisseriene og tittelsiden til svenske historier.

Men dette må prøves selv, slutt å lese her og logg inn på indekset:

The Phantom: IpComics - Phantom Index

Ask a question on: IpComics - contact form


IpComics



Præriebladet, Il Grande Blek og Il Comandante Mark

Sjekkheftene i norsk tegneserieutgivelse er meget berømt. De tilhører en tid da penger var verdt noe, og man kunne få en tegneserei dersom man hadde en tomflaske, +/- noen ører! 
Det sier seg selv at selv på den tiden kunne ikke seriehefter til 35 øre være store påkostede albumer, slik som det ofte er nå for tiden. De var små, og alle kom fra Italia. 


Første episode av Il Grande Blek, Italia.
Norsk utgave i 1957.


Etter hvert har også disse kommet bort i Italia, serier som Tex Willer, Il Comandante Mark (Præriebladet med Kaptein Mark), Il Storia del West (Pionér) har alle kommet ut i bladformat. Disse bladene har en litt annen forholdsvis størrelse enn de vanlige norske utgivelsene.


Opptrykk av Blek fra 90-tallet. 51 hefter
med i alt 26 serier ble det til sammen.



Som stor fan av Blek, mest på grunn av at jeg aldri fikk lest denne serien fra starten på en god måte, har jeg nå skaffet meg alle de italienske utgivelsene fra den originale "EsseGesse" trioens hånd. Dette har jeg oversatt på nytt til et mer komplett norsk enn i den første utgivelsen, og tegningene er klarer og uten inngrep. Dette er ikke for salg, men deles til fans som ønsker å gjennopleve nostalgien. Disse nye opptrykkene samler 3 striper pr. side, men har også kommet ut som opptrykk i "sjekkhefter" i Italia.

Etter at Il Grande Blek hadde blitt utgitt i mer enn ti år av EsseGesse gikk disse på grunn av uenigheter med forlaget over til å lage en anne serie. Il comandante Mark (se over). Denne fortsatte til 1990. Formatet her var aldri sjekkhefte, men sider med 3 striper av samme format som de små heftene, men med en større rute på tittelsiden. Da Il comandante Mark ble introdusert er seriene på 64 sider.

Il comandante Mark kom aldri som "sjekkhefte i Italia!
Første nr. 1966!
Første side i den nye serien!

Det første norske Præriebladet med Kaptein Mark

For å illustrere dette har jeg laget en utgave som ligner på den originale først norske/italienske utgaven av Blek (Præriebladet). Nytt språk, teksting og visse modifikasjoner er det, og antall striper er fra originalen. 
Klikk på side 1 for å lese alle 32 sidene som PDF.
Blek kom ut med en stripe pr side i små hefter, og hvet hefte hadde en episode med egen tittel. Disse hadd "cliff hangers" og gjorde det veldig spennende for leserne. Etter 21 hefter (672 striper) var en serie slutt. Det kom til sammen 27 serier fra EsseGesse. Imidlertid hadde serie 26 bare 12 episoder og serie 27 kun 3.


Etter at EsseGesse sluttet arbeidet med Blek har serien fortsatt, men etter min mening har kvaliteten sunket betraktelig. Det er kommet mer enn 100 utgaver av serien i opptrykk, blanding av EsseGesse og senere bidragsytere. I denne serien dekker en serie på 21 hefter en bok (EsseGesse).


Il Grande Blek (Præriebladet) en norsk skandale?

Italiensk forside til en farget utgave som kom  rundt 2000.


I Norge utkom Prœriebladet fra høsten 1957, på Serieforlaget i Stavanger. De norske utgivelsene fulgte de italienske. Det vil si: Det er en viktig hake ved den norske utgivelseshistorien. Den er så viktig at det er nærliggende å snakke om en skandale.
Disse to sidene er hentet fra danske "Prœrie Serier" nr 33/1957 sidene 27 og 29. Disse sidene ble helt utelatt i den norske utgivelsen nr 20/1958 til fordel for redaksjonelt stoff.
De første seks numrene av Præriebladet var, som de italienske originalbladene, på 36 sider, hvorav selve tegneseriehistorien utgjorde 32 sider. Fra nr 7/1957 var Prœriebladet fortsatt på 36 sider. Men nå var det lagt inn seks redaksjonelle sider.
De bakre omslagssider av prœriebladet nr 33/1962 som presenterer fotballspilleren Danny Blanchflower.
Tegneseriehistorien med Davy Crockett var redusert til 26 sider. Det som var skjedd, var at Serieforlaget simpelthen redigerte bort seks sider! I hvert eneste nummer! Det redaksjonelle stoffet var slett ikke dumt: Gåter, spill, litt folkeopplysning for interesserte gutter om vitenskap og teknikk, bilder av western-filmstjerner og idrettsstjerner. For min egen del kan jeg bare bekjenne at det var Præriebladet som i sin tid penset meg innpå mitt engelske favorittlag i fotball Tottenham Hotspur, med bilder (og opplysende tekst på baksiden) av Jimmy Greaves, Danny Blanchflower og John White. Men dette stoffet gikk utover det egentlige innholdet i bladet, serien om Davy Crockett. Et alternativ hadde vært å la vire å følge originalbladenes inndeling og kjøre et norsk blad med færre tegneseriesider, men uten å kutte noe. Når det alternativet ikke ble valgt, antar jeg det var økonomiske grunner til det.
Fra nr 22/1962 ble det enda verre. Da forsvant mesteparten av det redaksjonelle stoffet, og det samlede sidetallet gikk ned fra 36 til 28. det betydde at det i en Lang periode var 24 sider tegneserier i hvert num¬mer. Eller for å si det på en annen måte: At åtte sider i hvert nummer av Præriebladet var fjernet! Det er en fjerdedel av innholdet!

Skal man vurdere hvordan Serieforlaget forkortet, er det i noen tilfeller ganske nennsomt utført. Det er mange digresjoner, humoristiske opptrinn med Occultis og den slags, som aldri er utgitt på norsk. Andre ganger er det klønete og dumt og går utover handlingen.

Først i nr 4/1965 gikk Præriebladet tilbake til 36 sider, med komplette 32 sider tegneserier om Davy Crockett. Jeg husker jeg den gangen reagerte på prisforhøyelsen fra 40 til 50 øre. I ettertid kan man kanskje si at det var verdt det. Selv om kvaliteten da definitivt var på vei ned og gjentagelsene i histori¬ene ble noe vel påtrengende. Det vi må konstatere, er at præriebladet i sin glanstid ble utgitt i sterkt forkortet form på norsk.

I Vill Vest var det tilsvarende kutt. I Danmark og Sverige utga de komplette versjoner. Skal man lese de klassiske historien, og man ikke er videre stiv i italiensk, har man inntil nå måttet konsultere det danske Prærieserier og det svenske Prærieserier.